lørdag 28. november 2009

Litt bedre tid denne gangen

Naa har jeg bedre tid. Det forrige bloginnlegget ble ikke slik jeg ville ha det, baade fordi jeg troppa opp paa nettkafeen uten aa ha forberedt meg i det hele tatt, men ogsaa fordi vi hadde utrolig liten tid.

Jeg begynte aa snakke om spraak, kanskje litt fordi Johanne sa a bloggen min blir lest i spansktimene, men ogsaa fordi det jo er en svaert sentral del av denne turen. Uten spansken jeg kunne fra for av hadde jeg nok ikke faatt saa mye ut av turen som det jeg naa har. Ja, jeg har onkel og tante, som begge kan spansk, men likevel.

For aa glede min kjaere spansklaerer, og for aa plage min kjaere spanskklasse, kommer her et bittelite utvalg av ord som jeg har laert mens jeg har vaert paa dette fantastiske kontinentet:
(Herregud saa vanskelig det er aa gjore et utvalg, jeg har fire fulle sider med nye ord...)
ayudar – aa hjelpe
limpiar – rengjoere
ajo – hvitlok
chiclet – tyggi
runkar – snorke (ja, vi har hatt det svaert morsomt med dette!)
pedo – fis (hehe, dette ogsaa!)
ba (pues) – javell og mye annet
pepino – agurk (ja, jeg har kunnet spise meg mett paa agurk her i El Salvador! Lime ogsaa)
hamaca – hengekoye
temblor – jordskjelv (ja, paa kysten av El Salvador, da vi var der)
serpiente – slange (som jeg for ovrig sto over i sikkert et minutt uten aa vaere klar over det..)
olas – bolger
arena – sand
sobrina – niese (fordi jeg alltid blir presentert som det)
buena suerte – lykke til
almohada – pute (svaert morsomt naar onkel gikk til resepsjonen paa hotellet i El Salvador og spurte om han ikke kunne faa en ”puta” til paa rommet!)

Det var en liten smakebit

Hvor skal jeg begynne? Skal jeg forst fortelle om den nye familien min? Eller den fantastiske maten? Hva med naturen, sommerfuglene, soloppgangene og myggen? Skal jeg forst fortelle om det traumatiske toalettet her paa landsbygda i El Salvador, eller at en maa dysje ute bak et forheng som faller ned om det blaaser? Skal jeg si at jeg kan spise meg mett paa agurker og tortilla, drikke maiskaffe og vann fra plastposer, eller vil dere hore om det harde arbeidet i San Augustin? Er det politikken og det ekstreme engasjementet til folk, om FMLN og Arena (ikke sanden, men det ekle hoyre-partiet), om fotballbanen som nesten er ferdig, eller at jeg naar som helst faar laane hesten til Orlando og ri meg en tur? Skal jeg fortelle at jeg ikke vil dra herfra fordi jeg kommer til aa savne alt (untatt doen og myggen, di forbanna drittsekkene som har spist meg opp), eller at det i gaar ble holdt en fest til aere for oss (og alle som har bidratt til fotballbanen!). Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Heller ikke hvor jeg skal avslutte. Jeg har saa mye jeg vil si, vise, fortelle, jeg skulle onske dere alle var her og kunne oppleve dette sammen med meg, fordi dette, disse folkene i denne lille landsbygda ved navn Los Enriques naer byen Suchitoto i El Salvador har definitivt gjort noe med meg.

2 kommentarer:

  1. Gleder meg til å høre deg fortelle. Dere har nok hatt det flott og maaange opplevelser.

    SvarSlett
  2. woooow, misunner deg stort! Bestiller litt tid med deg tenker jeg! :)

    SvarSlett