fredag 6. november 2009

Tilbake i sivilisasjonen

For en tur! Det er baade det beste og det vaerste jeg har vert med paa noen sinne. Me stod opp kl 05.00 og morgenen, og kjorte i mange, mange timer. Paa veien hentet vi 4 personer til som skulle vaere med, og stoppet paa et lokalt marked i byen Calca. Der kjopte vi kokablader til det toyt ut av sekkene vaare. Verdt aa nevne er det at store deler av denne bilturen var paa over 2000-3000moh. Galhogpiggen er 2469moh. Jeg ble litt bilsyk. Det var i Kiswarani, en liten landsby i fjellene, turen begynte paa ordentlig. Vi var til sammen 20 mennesker: 10 turister, 2 guider, 2 kokker, 3 baerere og 2 teltfolk. Der var ogsaa et par muldyr i flokken vaar, og vi begynte og gaa. Og saa stoppet vi. Etter ca 50m. Vi fikk ike puste! Hjertet slo hardere enn naar det er forelsket (og det er gale), hodet dunket, og vi kunne omtrent kjenne at kroppen jobbet paa spreng med aa lage rode blodlegemer. Det var helt fryktelig; vi var helt utslitte etter bare et par skritt, og den forste dagen skule vi gaa i hele 7timer! Men etter aa ha tygget kokablader til det toyt ut av orene vaare i over en time, ble det bedre, i alle fall for noen av oss.
Paa turen motte vi mennesker, spesielt barn, som bor og arbeider oppe i fjellene. Vi saa ville chinchillaer, fugler, planter i hopetall og ike minst enorme utsikter. Det hoyeste punktet den forste dagen var 4450moh. Det er hoyt, for de som lurte paa det! Da vi endelig kom til campen, etter utallige timer i fysisk aktivitet, lurte mange av oss paa om vi virkelig skulle fullfore turen, saa toft var det, men dagen etter var alle med.
Som dere sikkert forstod, saa var dag nummer en kjempevanskelig. Vel, for aa si det slik, saa var den bare barnemat i forhold til dag nummer to. Ikke bare skulle vi gaa i over 10 timer, men vi skulle ogsa bestige to fjell istedet for bare et. Det betyr to ekstreme oppoverbakker det, folkens! Og det hoyeste var 4500moh, som jo ikke hjalp paa hoydesyken hele gjengen hadde... Her kommer en liten beskrivelse av hva hoydesyke er og hvordan vi (store deler av, men ikke hele tiden) hadde det;

For det forste blir en utslitt, som jeg sa tidligere, etter bare aa gaa noen skritt. En har puls som om en skulle ha slaatt sin egen rekord rundt Mosvatnet nesten hele tiden. Det til tross for at en tar mindre enn museskritt og stopper hvert 5min. En foler en har naaler i tinningene, som blir pressa inn av en norskbok (norskbok, folkens!!) paa hver side med et stramt belte rundt. En er svimmel, faar ikke nok oksygen og hjertet slaar seg nesten ut av brystkassen. Etter hvert faar en diaré, som jo ikke er saa kjekt naar en er midt paa fjellet, og om kvelden spyr en. Magen skriker etter mat, en vet en maa spise, men lukten av, SYNET av mat gjor alt bare enda vaerre. Torre kjekt svumler i munnen, til en maa spytte dem ut igjen. Bein, hofter, laar, rygg, skuldre, alt er utslitt, og naar kvelden endelig kommer, saa faar en ikke sove, enten fordi en skjelver som bare faen, fordi en spyr, har diaré, hoster, graater eller fordi noen i naboteltet har eller er det. Helt vannvittig. En vaakner halvveis drukna i neseblod, og baade hender, fotter og oyne er opphovna. En er ogsa skitten og ekkel. Kan tro jeg savna den gode, varme, snille kjaeresten min da jeg laa i teltet, var paa graaten og skalv av baade kulde og utmattelse. Likevel var turen helt fantastisk, og spor du meg naa, ville jeg helt klart ha gjort det igjen. Det var magisk, utsikten, de mektige fjellene (jeg fatter og begriper ikke hva folk skal til Norge for, naar de vilk se fjell!), vaeret, folkene en motte, noen av de andre turistene, samtalene med guidene paa spansk, kokateen og sist men ikke minst: mestringsfolelsen.
Bare saa det er sakt, saa bor de som faar armbaand fra denne turen av meg naar jeg kommer tilbake, vaere fryktelig glade, fordi det tok omtrent alt jeg hadde av krefter til aa komme meg ut av teltet og kjope armbaand av damene som satt i leiren vaar!
Den tredje dagen gikk vi bare i 3 timer i nedoverbakke, for en buss- og togtur til Aguas Calientes ventet oss. Her fikk vi dysje i varmt vann, sove paa hotel, i en seng, og det var ubeskrivelig. Saa var det Maccu Picchu for tur. Bussen gikk 05.30 om morgenen, og turen varte i 20minutter paa en veg mamma ikke hadde godkjent i det hele tatt. Det var hoyt ned, mamma, og bussen kjorte fort.
Det aa ha vaert i Maccu Picchu er noe jeg ikke ville ha vaert foruten. Til tross for at det var enorme mengder med teite turister (sikkert noen kule ogsaa, men dem motte vi ikke), saa var det kjempeflott der oppe. Jeg og onkel hadde det svaert koselig daa tante og Hilde skulle gaa til en inkabru, da vi satt et sted og ble sugd inn i naturen og utsikten. Det var skikkelig sol paa Maccu Picchu, og i gaar kveld var jeg himla rod i ansiktet (jo, jeg smorte meg, hele tiden, med faktor 20!) og solbrent i hodebunnen (nei.. Jeg smorte ikke der...). Det er vondt aa dra fingrene gjennom haaret i dag ogsaa.
I gaar kveld kom vi, utmatta, tilbake til hotellet i Cusco, og i dag sov vi lenge, for en gang skyld. Vi har ogsaa vaert paa et marked, og ellers bare slappet av, sovet, og naa er vi altsaa paa nettcafé. Skal snart ut og spise middag, og det er fint, fordi jeg er litt sulten.


Det finnes bilder og slikt paa tante Mari sin blogg om en stund (dersom dataen ved siden av meg bare vil fungere..), for dem som vil se det:
www.mariroll.blogspot.com

4 kommentarer:

  1. Hei Kjersti! Komme te å lese bloggen din og drømme meg vekk i livet ditt på andre siden av jordkloden. Det høres ganske fantastisk ut! God tur videre, og lykke te med spansken :)
    Hilsen Frida Kracht Ur :)

    SvarSlett
  2. wow kjersti, du er utrolig heldig! Hvor lenge skal du bli? Misunnner deg!! Veldig!

    SvarSlett
  3. Å så fint det var hilsen idag.
    Har ventet på dette og ble glad da jeg så der var nytt innlegg.
    Så kjekt å lese det du skriver.
    En opplevelse for livet dette.
    Farmor synes hun ser dere på fjellturen.
    Hils de andre.
    Mange klemmer til dere.

    SvarSlett
  4. Du er jammen tøff og flink å skrive
    Hilsen hilde

    SvarSlett